Emne 8.2: Jaltakonferansen og Potsdamavtalen

Jaltakonferansen

Jaltakonferansen var et møte mellom Storbritannias statsminister Winston S. Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens partisjef Josef Stalin i Jalta på Krim i Sovjetunionen fra 4. til 11. februar 1945. Erklæringen som de til slutt kom frem til skulle markere overgangen fra krig til fred i verden, og det ble blant annet bestemt at de tre stormaktene skulle okkupere hver sin del av Tyskland i tillegg at de skulle få ansvar for hver sin sektor i Berlin.
Erklæringen inneholdt også vedtak om demilitarisering og opprettelse av en erstatningskommisjon for landet. Konferansen bestemte også hvilken politikk som skulle følges overfor de befridde landene i tillegg til at det ble fastslått et krav om at landene skulle holde fire, demokratiske valg. Jaltakonferansen foregikk på et tidspunkt som var svært gunstig for Sovjetunionen ettersom landets militære stilling gjorde at de stod sterkt i forhandlingene. Dette var for eksempel noe av grunnen til at Sovjetunionen fikk stor innflytelse når det gjaldt spørsmål angående Polen.

Potsdamavtalen

Potsdamavtalen var forhandlingsavtalen fra toppmøtet mellom seiersmaktene fra andre verdenskrig og var holdt i Potsdam fra 17. juli til 2. august 1945. Forhandlingene foregikk mellom Storbritannias statsminister Churchill, USAs president Truman og Sovjetunionens leder Stalin. Frankrike valgte å slutte seg til avtalen selv om de ikke var med på selve avtalen. Avtalen var først og fremst en arbeidsinstruks for de allierte som kontrollerte de tyske områdene og kan oppsummeres med fire Der; denazifisering, demilitarisering, demokratisering og desentralisering. Den har heller ikke status som en bindende juridisk avtale.