Emne 3: Nasjonalisme

På slutten av 1700-tallet vokste nasjonalismen fram i Europa. Man snakket ikke lenger om en stat, men om en nasjon. Nasjonen skulle ha flere felles kulturelle trekk som for eksempel språk og historie, men også en indre fellesskapsfølelse  I en nasjon skulle det også være viktig å godta hverandre som medlemmer av nasjonen, i tillegg til at medlemmene skulle ha samme rettigheter og plikter. Nasjonalismen har likevel ikke bare ført til nasjonal og kulturell samhørighet men også til konflikter og undertrykkelse. Det er derfor svært interessant å se på hvordan ideologien hadde flere sider.

Innenfor nasjonalismen finnes de to forskjellige retninger: den franske formen for nasjonalisme og den tyske formen for nasjonalisme. Den franske formen sprang ut av den franske revolusjonen og handler først og fremst om felles ideer om staten og statsborgelige, men også om ideer om etnisitet som språk og kultur. Den tyske formen for nasjonalisme har et større fokus på språk, historie og kulturbakgrunn. Det er også den retningen som var viktigst når det kom til samlinger av forskjellige riker.

Nasjonalisme førte uten tvil til mye bra som for eksempel kulturell samhørighet og samling av riker. Tanken om at politisk og nasjonal enhet måtte være den samme vokste fram, og det ble derfor et stort fokus på at en stat skulle dannes ut fra områder med mennesker som hadde samme språk og kulturbakgrunn. Man ville dermed unngå at enhetlige folkegrupper var separert ved statlige grenser, noe som kunne være med på å forhindre konflikter.  Nasjonalismen gikk også ut på at medlemmene av nasjonen var likeverdige og hadde de samme rettigheter. Derfor brøt tankene med mange etablerte systemer rundt i Europa og gjorde at flere krevde demokrati og menneskerettigheter. Nasjonalisme ble en trussel for Europas konservative krefter og fremmet like rettigheter på tvers av de sosiale forskjellene.

Det har likevel vært mange problematiske sider ved nasjonalismen og i løpet av 1800- og 1900-tallet har ideologien blitt misbrukt flere ganger. Verden har alltid bestått av forskjellige folkegrupper som lever tett sammen som lappetepper i avgrensende områder. Det er derfor først og fremst svært vanskelig å danne en nasjon med ett folkeslag når de forskjellige gruppene bor så tett, og i tillegg blir det et problem når grensene allerede er satt. Den eneste måten å løse målsettingen om én nasjon bestående av ett folkeslag blir derfor ved assimilering eller etnisk utrensning. En annen negativ side med nasjonalismen er at den ofte skaper en selv forherligelse som gjør at andre nasjoner og kulturer fort blir sett ned på og rangert under den gitte nasjonen. Forskjellige kulturer og etnisiteter blir derfor ikke sett på som likeverdige, noe som også kan føre til intolerant fanatisme.

Undertrykking og konflikter er derfor noe mange forbinder med nasjonalisme. Tanken om at alt er likt for alle ble avvist og fokuset på kulturell likhet gjorde at metoder som etnisk utrensning og assimilering ble brukt. Likevel har nasjonalisme mange positive sider og har uten tvil vært svært viktig for samlingen og dannelsen av forskjellige riker. Den har vært en viktig del av utviklingen for demokratiet i Europa i tillegg til å skape nasjonal og kulturell samhørighet. Man kan derfor konkludere med at som mange andre ideologier har nasjonalisme flere sider som kan misbrukes, men også være med på å føre til en positiv utvikling av verden vi lever i.