Emne 2.2: Revolusjonen spiser sine barn

For å forstå uttrykket ”Revolusjonen spiser sine barn” er det viktig å se på hvordan den franske revolusjonen utartet seg. Ved å gjøre dette kan man ta utgangspunk i de to første fasene av revolusjonen. I den første fasen fra 1789 til 1792 vedtok tredjestanden ved hjelp av liberale representanter fra de to andre stendene å danne en ny nasjonalforsamling. I august ble ”menneskerettighetenes erklæring” vedtatt, en erklæring som blant annet skulle sikre religionsfrihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Folket var fast bestemt på å fjerne eneveldet, og ordene frihet og likhet sto sterkt. I 1791 var grunnloven ferdig. Adelige titler ble slettet og tortur ble avskaffet. Konstitusjonelt monarki ble innført, og 1792 ble Kong Ludvig 16. fengslet. Alt i alt gikk det svært fort i den første fasen der ikke tok lang tid før det gamle regimet falt.

I den andre fasen fra 1792 til 1794 begynte man å stille spørsmål angående hvem som skulle ta styringen i Frankrike. Venstrefløyen og jakobinerne tok etter hvert makten i nasjonalforsamlingen. Samtidig gikk Frankrike i krig mot Europas fyrster for å videreføre revolusjonen til andre land. I frykt for en motrevolusjon ble det opprettet en revolusjonsdomstol som skulle dømme de kontrarevolusjonære. En mistanke om at en person var motstander av revolusjonen var nok til å få den henrettet. Man begynte å se tegn til at de revolusjonære nå gikk imot sine egne prinsipper angående rettsikkerhet, tortur og ytringsfrihet. Mange ville også forby religionsfrihet. Uenigheten begynte å vokse fram blant de revolusjonære, og flere og flere sluttet seg til jakobinerne. Etter hvert fikk jakobinerne henrettet andre fiendtlige revolusjonære som for eksempel de moderate og kristenfiendtlige. Det at mange fra underklassen nå ble henrettet gjorde at Robespierre og jakobinerne mistet mye sympati og støtte blant folket. Til slutt ender det med at de andre revolusjonære slår seg sammen og får Robespierre og flere andre jakobinere henrettet.

Alt dette gir et godt innblikk i hvordan revolusjonen spiser sine barn. Revolusjonen skjer raskt og spontant der opprørerne kommer til makten. Derimot blir ikke ting nødvendigvis bedre, og det hele fører til at de som var med å styrte eneveldet selv blir henrettet. Deres egne metoder slår tilbake på dem. Revolusjonen ender altså bare med å drepe dem som i første gang var med på å starte den.

Kilder:

-       Hansen m.fl, Mennesker i tid 2, Cappelen Damm AS, Oslo 2008

-        http://www.abcnyheter.no/borger/110228/revolusjonen-i-midtosten-demokrati-politisk-   kaos-eller-mer-av-det-samme

-       http://snl.no/Den_franske_revolusjonen