På slutten av 1700-tallet vokste nasjonalismen
fram i Europa. Man snakket ikke lenger om en stat, men om en nasjon. Nasjonen
skulle ha flere felles kulturelle trekk som for eksempel språk og historie, men
også en indre fellesskapsfølelse I en nasjon skulle det også være viktig å
godta hverandre som medlemmer av nasjonen, i tillegg til at medlemmene skulle
ha samme rettigheter og plikter. Nasjonalismen har likevel ikke bare ført til
nasjonal og kulturell samhørighet men også til konflikter og undertrykkelse.
Det er derfor svært interessant å se på hvordan ideologien hadde flere sider.
Innenfor nasjonalismen finnes de to
forskjellige retninger: den franske formen for nasjonalisme og den tyske formen
for nasjonalisme. Den franske formen sprang ut av den franske revolusjonen og
handler først og fremst om felles ideer om staten og statsborgelige, men også
om ideer om etnisitet som språk og kultur. Den tyske formen for nasjonalisme
har et større fokus på språk, historie og kulturbakgrunn. Det er også den
retningen som var viktigst når det kom til samlinger av forskjellige riker.
Nasjonalisme førte uten tvil til mye bra som for
eksempel kulturell samhørighet og samling av riker. Tanken om at politisk og
nasjonal enhet måtte være den samme vokste fram, og det ble derfor et stort
fokus på at en stat skulle dannes ut fra områder med mennesker som hadde samme
språk og kulturbakgrunn. Man ville dermed unngå at enhetlige folkegrupper var
separert ved statlige grenser, noe som kunne være med på å forhindre konflikter.
Nasjonalismen gikk også ut på at
medlemmene av nasjonen var likeverdige og hadde de samme rettigheter. Derfor
brøt tankene med mange etablerte systemer rundt i Europa og gjorde at flere
krevde demokrati og menneskerettigheter. Nasjonalisme ble en trussel for
Europas konservative krefter og fremmet like rettigheter på tvers av de sosiale
forskjellene.
Det har likevel vært mange problematiske sider
ved nasjonalismen og i løpet av 1800- og 1900-tallet har ideologien blitt misbrukt
flere ganger. Verden har alltid bestått av forskjellige folkegrupper som lever
tett sammen som lappetepper i avgrensende områder. Det er derfor først og
fremst svært vanskelig å danne en nasjon med ett folkeslag når de forskjellige
gruppene bor så tett, og i tillegg blir det et problem når grensene allerede er
satt. Den eneste måten å løse målsettingen om én nasjon bestående av ett
folkeslag blir derfor ved assimilering eller etnisk utrensning. En annen
negativ side med nasjonalismen er at den ofte skaper en selv forherligelse som
gjør at andre nasjoner og kulturer fort blir sett ned på og rangert under den
gitte nasjonen. Forskjellige kulturer og etnisiteter blir derfor ikke sett på
som likeverdige, noe som også kan føre til intolerant fanatisme.
Undertrykking og konflikter er derfor noe
mange forbinder med nasjonalisme. Tanken om at alt er likt for alle ble avvist
og fokuset på kulturell likhet gjorde at metoder som etnisk utrensning og
assimilering ble brukt. Likevel har nasjonalisme mange positive sider og har
uten tvil vært svært viktig for samlingen og dannelsen av forskjellige riker.
Den har vært en viktig del av utviklingen for demokratiet i Europa i tillegg
til å skape nasjonal og kulturell samhørighet. Man kan derfor konkludere med at
som mange andre ideologier har nasjonalisme flere sider som kan misbrukes, men
også være med på å føre til en positiv utvikling av verden vi lever i.
