fredag 22. februar 2013

Emne 7: Mellomkrigstiden


Disposisjon – Hitlers maktovertakelse


Innleding
  • I 30-årene fikk nazismen økende oppslutning
  • I 1933 ble han rikskansler og fullmaktslovene ble vedtatt
  • 1939 – 2. Verdenskrig starter
  • Hvordan kunne dette skje?
Problemstilling: Hvilke forutsetninger i samfunnet lå til grunn for Hitlers maktovertakelse og dermed fremvekster av nazismen?

Hoveddel

  • Versaillestraktaten: Tyskland fikk skylden à Demokratiet svertet fordi de hadde godtatt dette à Behov for å bygge opp landet igjen og få tilbake stoltheten
  • Tyskland var vant til å bli styrt av én sterk leder. Uvant med demokrati
  • Weimarrepublikken fra 1919 - 1933: Svært demokratisk grunnlov der det ikke fantes noen nedre sperregrense for partier à Mangfold av partier à Skiftende og ustabile regjeringer
  • Krisen i 1923 à Misnøye à Mistet troen på demokrati à Større oppslutning til nazismen når økonomien gikk dårlig
  • Børskrakket i 1929 à Tyskland hardest rammet à I 1932 ble NSDAP Tysklands største parti à I 1933 ble Hitler rikskansler
  • SA (stormtroppene):Aktivistisk venstreside som drev terror mot politiske motstandere à Behov for en som kunne ordne opp à Hitler
  • Propaganda: Dolkestøtlegenden à Tapte ikke krigen pga militære styrkeforhold, men fordi sosialister og annet avskum hadde dolket dem i ryggen à Bygget opp troen på et sterkt Tyskland
  • Behov for å skylde på noen: Finne noen syndebukker à Hitler brukte jødene til dette à Ble sett på som grådige à Fikk skylden for marxismen, den russiske revolusjonen, kapitalismen og den økonomiske krisen i 1923, og ble anklaget for å ha en plan om å ta over verden
  • Hitler lovet mye: Arbeid til arbeiderne, offiserene gjenreist sin tapte ære, middelklassen pengegarantier, privatkapitalistene beholde midlene à Ble en mester i å kanalisere misnøyen og skjule sine egentlige hensikter
  • Nasjonalisme: Mange tyskere utenfor Tyskland (spesielt Polen) à Samle en etnisk gruppe under ett tysk rike à Fjerne dem som ikke ”hørte hjemme” fra Tyskland
 Avslutning/konklusjon

  • Versaillestraktaten
  • Weimarrepublikken fra 1919 – 1933
  • Krisen i 1923
  • Børskrakket i 1929
  • SA (stormtroppene):
  • Propaganda
  • Behov for å skylde på noen
  • Hitler lovet mye

Årsaker til andre verdenskrig:



  • Første verdenskrig, fredsoppgjøret og den økonomiske krisen: Stor misnøye blant tyskerne fordi Tyskland fikk skylden for første verdenskrig. I tillegg var stoltheten svekket etter at de tapte krigen. Mange vil bygge opp denne stoltheten igjen, og en sterk leder virket fristende på mange. Fredsoppgjøret var også med på å gjøre at Tyskland havnet i en stor økonomisk krise pga stor gjeld. Den økonomiske krisen skapte igjen misnøye i Tyskland, og mange mistet troen på demokratiet.
  • Nasjonalisme og jødehat: Gikk ut på å samle én etnisk gruppe under én nasjon. Fordi det fantes mange jøder i Polen hadde Hitler er unnskyldning til å angripe landet. I tillegg var antisemittismen allerede stor i Europa, noe Hitler i stor grad kunne bruke til sin fordel.
  • Tysklands invasjon av Polen (utløsende årsak): Storbritannia og Frankrike hadde lovet å støtte Polen, noe som gjorde at de erklærte krig mot Tyskland da Tyskland invaderte Polen.

ISMER:


  • Kapitalisme: Et økonomisk system der den økonomiske virksomheten organiseres av kapitaleiere som eier produksjonsmidlene og lønner arbeidskraften.
  • Liberalisme: En betegnelse på de politiske ideologier der det blir lagt stor vekt på individet og individets selvstedige verdi. På denne måten henger liberalismen ofte sammen med troen på en stat som tar lite ansvar for befolkingen.
  • Kommunisme: Ideologi innenfor sosialismen der det blir lagt vekt på prinsippet om felleseie av samfunnets ressurser og en lik disponering av disse ressursene.
  • Sosialisme: En politisk ideologi med mål om å skape et egalitært og klasseløst samfunn. Forklarer behovet for en slik utvikling hovedsakelig ut fra økonomiske faktorer.
  • Nasjonalisme: En politisk tankeretning som legger stor vekt på nasjonen som en samling av folkegrupper med felles språk og kultur. Ser ofte landområdet som folkets felles arv og kultur som noe som må forsvares fra ytre faktorer.
  • Nazisme: En politisk ideologi som inneholder en aggressiv, rasebasert nasjonalisme med en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til demokratiet.
  • Fascisme: En politisk bevegelse som legger stor vekt på nasjonalisme og nasjonens betydning og en tro på en sterk, autoritær leder.
  • Anarkisme: En sosial og politisk teori som går ut på at en tro på individets uinnskrenket selvstendighet. Tar derfor sikte på å oppheve staten og dens maktorganer og heller organisere samfunnet gjennom frivillig sammenslutning av individene.
  • Konservatisme: En livsholdning eller politisk tankeretning som legger vekt på tradisjoner og stiller seg avvisende til radikale endringer og det som ikke bygger videre på nedarvede verdier.
Kilder:
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)