fredag 22. februar 2013

Emne 8.1: Andre Verdenskrig

Gunvald Tomstad 

Gunvald Tomstad var en motstandsmann fra Flekkefjord under andre verdenskrig og jobbet som dobbeltagent for Milorg. I 1941 meldte han seg inn i Nasjonal Samling for å bedre kunne dekke over oppbevaringen av en radiosender som var sentral når det kom til å sende viktige opplysninger til London. Det at han ble sett på som en fremstående nazist økte sjansen for at tyskerne ikke ville undersøke huset hans på Helle. Dobbeltspillet hans varte i to år før tyskerne omsider oppdaget hvem Gunvald Tomstad egentlig var, og han ble til slutt nødt til å flykte.

Gunvald Tomstad 
Tomstad ble født i 1918 og vokste opp hos morfaren Gunleiv Helle fordi hans egen far døde da han var svært ung. Som 22-åring arvet han i 1940 gården av morfaren i tillegg til at han jobbet som typograf i lokalbladet Agder i Flekkefjord. Bladet ble derimot lagt ned i begynnelsen av krigen da redaktøren nektet å trykke nazipropaganda i bladet, og Gunvald ble derfor bonde på heltid. Tomstad var også teknisk interessert, noe som gjorde at han i 1941 ble spurt av lokale motstandsmenn i Flekkefjord om å oppbevare en radiosender på gården. Et stort problem var derimot at tyskerne hadde gode apparater som nokså nøyaktig kunne peile hvor signalene kom fra, noe som gjorde senderens plassering svært usikker.

Løsningen ble derfor at Gunvald Tomstad skulle melde seg inn i NS og begynne rollen som dobbeltagent for Milorg. Han ble varmt tatt i mot hos kretsføreren for NS og ordføreren i Flekkefjord, og Gunvalds ”ariske” utseende gjorde at han passet perfekt til å reklamere for NS. Selv hadde han tenkt til å være et nokså passiv medlem, men etter innmeldelsen haglet tillitsvervene over ham. Han ble i tur og orden lagfører i Nasjonal Samling, leder for Nasjonalsosialistisk Ungdomsfylkning, hirdens ideologiske leder og partiets pressesjef i Flekkefjord og omegn. Senderen var også tryggere jo sterkere han ble oppfattet som en fanatisk nazist ettersom hatet fra innbyggerne i byen gjorde sjansen mindre for at han ville bli avslørt. Nesten ingen visste hvilken side Gunvald Tomstad egentlig stod på. Til og med hans mor trodde at han hadde latt seg overbevise av den nazistiske ideologien.

Gunvalds mor
I ettertid ble motstandsarbeidet under krigen i Flekkefjord kalt for ”kanskje den mest effektive etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge gjennom to år” av toppmenn i Secret Service[1]. Gunvald Tomstad reddet mange motstandsmenn fra å havne i konsentrasjonsleir, i tillegg til at han sørget for at mange viktige meldinger ble sendt over til Storbritannia. Hans viktigste presentasjon var uten tvil å få sendt over informasjon til de britiske øyene om hvor det tyske slagskipet ”Bismarck” befant seg utenfor norskekysten, noe som resulterte i at skipet ble senket seks døgn etter at meldingen ankom Home Station.

Under krigen hadde Gunvald besøk av både nazister og motstandsfolk på Helle. Nazistene kom gjennom hoveddøren, mens motstandsmennene kom inn bakveien med egen skjult ringerklokke. I noen tilfeller befant nazister og motstandsmenn seg samtidig på gården, og i løpet av en hel sommer hadde Tomstad besøk av politifullmektigen i Flekkefjord. Gunvald Tomstad hadde også behov hjelp på gården under krigen, og i løpet av de to årene han arbeidet som dobbeltagent var både motstandsmannen Odd Starheim og Linge-karen Tor Huge van der Hagen kamuflert som gårdsarbeidere på Helle. I tillegg skaffet Tomstad seg en husholderske kalt Esther Øysteinsland som passet godt i rollen som uvitende og naiv. Gunvald Tomstad spilte selv for henne, selv om han nok visste at hun var klar over at han egentlig arbeidet for Milorg. En annen person som var svært viktig Gunvald under krigen var Sofie ”Fie” Rørvik, en motstandskvinne som ofte kom opp med viktige beskjeder til Helle.

Sofie "Fie" Rørvik

En av de største utfordringene Tomstad møtte på under dobbelspillet var da NS ville sende ham til Østfronten. Han kunne umulig reise ettersom senderen var helt essensiell i motstandsarbeidet, og han måtte derfor finne måte å slippe unna på. Løsningen ble å utsette seg selv for en ulykke. Han skrudde løs en skrue på motorsykkelen sin og kjørte ned bakken fra Helle, noe som resulterte i en alvorlig ulykke. Da Gunvald havnet på sykehuset i Flekkefjord brukte legen lang tid på å behandle ham ettersom ”nazisten” ikke kunne angi motstandsmenn fra sykesengen. Behandlingen tok så lang tid at en av motstandsmennene i bygden som kjente til Tomstads egentlige identitet ble nødt til å fortelle sannheten til legen. Etter dette ble han fort frisk igjen og kunne komme seg tilbake til gården for å fortsette det viktige arbeidet.

Tomstad i norsk uniform
Det var ikke før på nyåret i 1943 at det endelig gikk opp for nazistene hvem Gunvald Tomstad egentlig var. SS-Hauptscharführer Lipicki og SS-Sturmscharführer Lappe skjønte til slutt hvem som stod bak den illegale radiovirksomheten, og Tomstad måtte flykte til Storbritannia gjennom Sverige. Det var ikke før krigen var over at han kom seg tilbake til Norge, og da han for første gang på to år var tilbake i Lyngdal var det i norsk løytnantsuniform. Han ble møtt med jubel av alle innbyggerne, og mest jublet de som hadde ønsket ham død. Samme år giftet Gunvald seg med Fie, og sammen fikk de to døtre og en sønn. Tomstad var derimot ikke særlig lykkelig etter krigen, og han ble etter hvert en bitter mann med stor krigsforakt. Medaljene han fikk utdelt etter krigen gravde han ned under et plommetre i hagen. I tillegg var han såpass psykisk ødelagt at han ikke rakk å bli en gammel mann. Freden kostet dyrt, og han døde allerede i 1970, kun 51 år gammel.




[1] Side 144, Det største spillet, Per Hansson, Den norske Bokklubben, Oslo/Gjøvik 1986  

Kilder: 
- Det største spillet, Per Hansson, Den norske Bokklubben, Oslo/Gjøvik 1986 
- http://snl.no/.nbl_biografi/Gunvald_Tomstad/utdypning



Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

Emne 7: Mellomkrigstiden


Disposisjon – Hitlers maktovertakelse


Innleding
  • I 30-årene fikk nazismen økende oppslutning
  • I 1933 ble han rikskansler og fullmaktslovene ble vedtatt
  • 1939 – 2. Verdenskrig starter
  • Hvordan kunne dette skje?
Problemstilling: Hvilke forutsetninger i samfunnet lå til grunn for Hitlers maktovertakelse og dermed fremvekster av nazismen?

Hoveddel

  • Versaillestraktaten: Tyskland fikk skylden à Demokratiet svertet fordi de hadde godtatt dette à Behov for å bygge opp landet igjen og få tilbake stoltheten
  • Tyskland var vant til å bli styrt av én sterk leder. Uvant med demokrati
  • Weimarrepublikken fra 1919 - 1933: Svært demokratisk grunnlov der det ikke fantes noen nedre sperregrense for partier à Mangfold av partier à Skiftende og ustabile regjeringer
  • Krisen i 1923 à Misnøye à Mistet troen på demokrati à Større oppslutning til nazismen når økonomien gikk dårlig
  • Børskrakket i 1929 à Tyskland hardest rammet à I 1932 ble NSDAP Tysklands største parti à I 1933 ble Hitler rikskansler
  • SA (stormtroppene):Aktivistisk venstreside som drev terror mot politiske motstandere à Behov for en som kunne ordne opp à Hitler
  • Propaganda: Dolkestøtlegenden à Tapte ikke krigen pga militære styrkeforhold, men fordi sosialister og annet avskum hadde dolket dem i ryggen à Bygget opp troen på et sterkt Tyskland
  • Behov for å skylde på noen: Finne noen syndebukker à Hitler brukte jødene til dette à Ble sett på som grådige à Fikk skylden for marxismen, den russiske revolusjonen, kapitalismen og den økonomiske krisen i 1923, og ble anklaget for å ha en plan om å ta over verden
  • Hitler lovet mye: Arbeid til arbeiderne, offiserene gjenreist sin tapte ære, middelklassen pengegarantier, privatkapitalistene beholde midlene à Ble en mester i å kanalisere misnøyen og skjule sine egentlige hensikter
  • Nasjonalisme: Mange tyskere utenfor Tyskland (spesielt Polen) à Samle en etnisk gruppe under ett tysk rike à Fjerne dem som ikke ”hørte hjemme” fra Tyskland
 Avslutning/konklusjon

  • Versaillestraktaten
  • Weimarrepublikken fra 1919 – 1933
  • Krisen i 1923
  • Børskrakket i 1929
  • SA (stormtroppene):
  • Propaganda
  • Behov for å skylde på noen
  • Hitler lovet mye

Årsaker til andre verdenskrig:



  • Første verdenskrig, fredsoppgjøret og den økonomiske krisen: Stor misnøye blant tyskerne fordi Tyskland fikk skylden for første verdenskrig. I tillegg var stoltheten svekket etter at de tapte krigen. Mange vil bygge opp denne stoltheten igjen, og en sterk leder virket fristende på mange. Fredsoppgjøret var også med på å gjøre at Tyskland havnet i en stor økonomisk krise pga stor gjeld. Den økonomiske krisen skapte igjen misnøye i Tyskland, og mange mistet troen på demokratiet.
  • Nasjonalisme og jødehat: Gikk ut på å samle én etnisk gruppe under én nasjon. Fordi det fantes mange jøder i Polen hadde Hitler er unnskyldning til å angripe landet. I tillegg var antisemittismen allerede stor i Europa, noe Hitler i stor grad kunne bruke til sin fordel.
  • Tysklands invasjon av Polen (utløsende årsak): Storbritannia og Frankrike hadde lovet å støtte Polen, noe som gjorde at de erklærte krig mot Tyskland da Tyskland invaderte Polen.

ISMER:


  • Kapitalisme: Et økonomisk system der den økonomiske virksomheten organiseres av kapitaleiere som eier produksjonsmidlene og lønner arbeidskraften.
  • Liberalisme: En betegnelse på de politiske ideologier der det blir lagt stor vekt på individet og individets selvstedige verdi. På denne måten henger liberalismen ofte sammen med troen på en stat som tar lite ansvar for befolkingen.
  • Kommunisme: Ideologi innenfor sosialismen der det blir lagt vekt på prinsippet om felleseie av samfunnets ressurser og en lik disponering av disse ressursene.
  • Sosialisme: En politisk ideologi med mål om å skape et egalitært og klasseløst samfunn. Forklarer behovet for en slik utvikling hovedsakelig ut fra økonomiske faktorer.
  • Nasjonalisme: En politisk tankeretning som legger stor vekt på nasjonen som en samling av folkegrupper med felles språk og kultur. Ser ofte landområdet som folkets felles arv og kultur som noe som må forsvares fra ytre faktorer.
  • Nazisme: En politisk ideologi som inneholder en aggressiv, rasebasert nasjonalisme med en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til demokratiet.
  • Fascisme: En politisk bevegelse som legger stor vekt på nasjonalisme og nasjonens betydning og en tro på en sterk, autoritær leder.
  • Anarkisme: En sosial og politisk teori som går ut på at en tro på individets uinnskrenket selvstendighet. Tar derfor sikte på å oppheve staten og dens maktorganer og heller organisere samfunnet gjennom frivillig sammenslutning av individene.
  • Konservatisme: En livsholdning eller politisk tankeretning som legger vekt på tradisjoner og stiller seg avvisende til radikale endringer og det som ikke bygger videre på nedarvede verdier.
Kilder:
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)