I dag kjenner vi Cuba som en
karibisk øy med hvite strender og vakker natur. Vi har alle hørt om cubanske
sigarer, og de fleste av oss har nok drømt oss vekk til denne perlen i det
karibiske hav. Men Cuba er så mye mer enn palmesus og hvite strender, øyen har
en lang historie som et offer for to stormakters imperialisme og kolonisering.
Av dagens 11 millioner innbyggere, er hele 60 % av disse spanske etterkommere.
Dette er på grunn av Spanias kolonisering av Cuba på begynnelsen av
1500-tallet.
Også USA har en fortid som en form
for kolonimakt ovenfor Cuba. Forholdet mellom USA og Cuba har en historie som
går tilbake til den tiden da USA gjentatte ganger ønsket å kjøpe Cuba av Det
spanske imperiet. Da den spanske innflytelsen ebbet ut i Karibia tok USA gradvis
over posisjonen som økonomisk og politisk dominerende over Cuba og med et stort
flertall innenfor de utenlandske investeringene, kontroll over det meste som
ble importert og eksportert, og med et sterkt grep om Cubas indre politiske
forhold.
Som en følge av den kubanske
revolusjonen i 1959 ble forholdene mellom de to statene sterkt forverret. Til
dags dato har forholdet vært preget av spenninger og konfrontasjoner. USA har
sterke interesser i utviklingen på øya fordi man anser Cuba som liggende i USAs
geografiske bakgård. USA har ikke formelle diplomatiske forbindelser med Cuba
og har opprettholdt en embargo, altså et handelsforbud eller en blokade, som
gjør det ulovlig for amerikanske selskaper å gjøre forretninger med Cuba. USA
innførte dette handelsforbudet grunnet den kubanske nasjonaliseringen og har
uttrykt at denne vil fortsette så lenge den kubanske regjeringen nekter å
bevege seg mot demokrati og respekterer menneskerettighetene. USA krever en tilbakevending til kapitalismen
og et styresett ”frihetens land” kan akseptere.
Før dere får et innblikk i Cubas
spennende historie, skal vi se på hva imperialisme og hva det vil si å
kolonisere et annet land. Det er viktig å definere begreper imperialisme fordi
det vil gi et bakteppe for å oppnå en dypere forståelse av Cubas historie. Imperialisme
betyr at en stat forsøker å underlegge seg andre samfunn, og deretter forme dem
i sitt eget samfunnsbilde. Helt opprinnelig ble imperialismen av mange
betraktet som noe positivt. Altså skulle et sivilisert samfunn sivilisere andre
mindre siviliserte samfunn. Begrepet kom ikke i bruk før 1885, og det var da
knyttet sammen med det britiske koloniriket. Spania derimot startet sin
kolonisering allerede på 1400-tallet, og som mange andre land i Latin-Amerika
ble Cuba underlagt en kolonimakt, altså Spania.
Man sier gjerne at moderne
kolonipolitikk begynte med de store oppdagelsene i annen halvdel av
1400-tallet. Europeerne kom da i kontakt med nye områder, ofte rike på råvarer,
og som ikke var i stand til å yte særlig motstand mot den europeiske
militærmakten. Bakgrunnen for å bringe områder under militær og politisk
kontroll var for å sikre seg rikdommene som fantes i landet, men også for å
bruke de innfødte som arbeidskraft. Disse interessene hadde også USA, og man
kan derfor kalle USAs rolle på Cuba imperialistisk.
Spørsmålene vi vil besvare i denne filmen blir derfor: Hvorfor var Cuba så attraktiv som koloni for Spania
og hvordan kan man si at Cuba ble kolonisert av USA? Hvordan er forholdet
mellom Cuba og USA i dag?
Cuba ble oppdaget i 1492, altså
under Columbus første oppdagelsesreise. Spanias erobring av Cuba startet i
1509. Denne erobringen ble derimot svært kortvarig, dette skyldes at
befolkningen ga lite motstand. Her må vi også trekke inn at Spania var nokså
overlegen når det gjaldt militærmakt. Spania fant tidlig gullforekomster i
Cuba, og det ble derfor lagt et økonomisk grunnlag for en videre kolonisering
av Cuba. Cubanerne ble i tillegg brutalt fanget, og brukt som slaver i gruvene.
I tillegg ble slaver fra Afrika innført allerede på 1500-tallet. Videre begynte
Spania å anlegge byer og opprettet et føydalt samfunn. Det vil si et samfunn
hvor makten var ujevnt fordelt, altså all makt lå hos en fåtallig elite. Cuba
ble også benyttet som en base for videre ekspedisjoner, blant annet til Mexico.
Spanjolene bygde store fort i Havanna for å beskytte rikdommene etter
plyndringene i koloniene. Ikke nok med at det var store gullforekomster på
Cuba, var det også andre råvarer som ble gjeldende. Det ble blant annet
opprettet sukkerrørplantasjer, så det var ingen tvil om at det var store
interesser for å beholde Cuba som koloni. Spania brukte mye av det økonomiske
overskuddet fra koloniene til krigføring, og ikke til industrialisering. Dette
førte senere til at koloniherredømmene gikk over til land der industrien var
bedre utviklet.
På 1700-tallet var Europa preget av
skiftende maktforhold, og dette fikk da konsekvenser for Spanias stilling på
Cuba. Det spanske aristokratiet begynte å utvikle uavhengighet fra den spanske
kronen. Aristokratiet utviklet et maktapparat basert på militarisering. I 1762
okkuperte britene deler av Cubas nordlige kyst, men gjennom
Versailles-traktaten i 1783 ble Cuba overlevert til Spania igjen. Rundt 1820
oppnådde mange spanske kolonier uavhengighet, dette gjaldt i midlertidig ikke
Cuba. Grunnen til dette var at det cubanske aristokratiet fryktet at et opprør
på øyen ville være verre enn spansk herredømme, i tillegg hadde det cubanske
aristokratiet stor makt slik som det var. Uavhengighet ville i tillegg bety
frigjøring av slavene, og dette var grunnlaget for rikdommen til de mektigste
familiene på Cuba. I løpet av 1800-tallet oppstod det flere slaveopprør, og
både USA og Mexico gjorde fremstøt for å ”kapre” Cuba. I løpet av 1860- og 1870-årene
økte motsanden mot Spania, og det skjedde så et vendepunkt i
uavhengighetsprosessen. I 1868 avviklet Carlos Manuel de Céspedes slaveriet ved
sin egen sukkermølle, dette utløste opprør over hele øyet med krav om
selvstendighet og slutt på slaveriet. I 1892 opprettet Jose Marti det cubanske
revolusjonære partiet, og han fremstod som den fremste teoretiske lederen for
et fritt Cuba. I 1894 ble det startet en
frigjøringskrig på Cuba og det tok ikke lang før USA begynte å blande seg inn i
uavhengighetskrigen.
Da Cuba viste framgang i uavhengighetskrigen, tilbød den amerikanske
presidenten William McKinley å kjøpe Cuba for 300 millioner dollar. Dette
ble avslått av Spania, og da det amerikanske slagskipet USS ”Maine” eksploderte
og sank i 1989 fikk Spania skylden, noe som ble den utløsende faktoren for den
spansk-amerikanske krigen. USA vant krigen litt over syv måneder senere, og 10.
desember 1898 ble Paris-avtalen undertegnet, en avtale som blant annet gikk ut
på at Spania måtte avstå Filippinene, Puerto Rico og Cuba til USA. Avtalen
gjorde slutt på Spania som kolonimakt i Latin-Amerika og markerte begynnelsen
en epoke der USA etter hvert utviklet en imperialistisk dominans i
Latin-Amerika og Stillehavet. I tillegg skulle tiden etter Paris-avtalen og frem
til den cubanske revolusjonen bli en tid der USA fikk et godt grep rundt Cubas
økonomi og politikk.
I 1901 fikk Cuba en egen grunnlov, og i 1902 en begrenset status som
republikk. Med grunnloven kom Platt-tillegget, et tillegg foreslått av senator
Orville Platt. Et sitat fra Platt viser tydelig hvordan USA så på Cuba etter
krigen: ”cubanerne er som barn, og er derfor ikke selv i stand til å skape en
stabil regjering på Cuba”. Ved Platt-tillegget fikk blant annet USA lovfestet
retten til å intervenere og eventuelt okkupere Cuba hvis utviklingen i landet
gikk i mot USAs politiske eller økonomiske interesser. Platt-tillegget skulle
formelt vare til fram til 1933, men det skulle vise seg at USA ville benytte
det opp til flere ganger de neste 60 årene. Cuba skulle også leie ut Guantánamo
til amerikansk marinebase og fikk ikke lov til å inngå avtaler med andre land
enn USA. I tillegg ble sukkerproduksjonen fullstendig tilrettelagt det
amerikanske markedet.
I 1906 ble Cuba okkupert av USA på grunn av politiske opprør, en
okkupasjon som skulle vare fram til 1909. Målet var å hindre indre konflikter
på øyen, beskytte USAs økonomiske interesser og sikre frie valg. I 1912 blandet
USA seg inn på nytt, og sendte soldater til Cuba for å slå ned på svarte
cubaners opprør mot rasediskriminering. USA sendte igjen soldater til Cuba i
1917 for å blant annet sørge for at sukkerproduksjonen gikk som den skulle.
Soldatene var høyst upopulære, men ble på Cuba helt fram til 1922. I 1925 ble
Gerardo Machado valgt til president. Han utviklet seg etter hvert til å bli
svært korrupt, og i 1930 opphevet han grunnloven og innførte pressesensur og
hemmelig politi. Samtidig ble Cuba under forbundstiden et svært populært
feriemål for rike amerikanere, og det ble etablert en rekke hoteller og
kasinoer på øyen. I tillegg ble Cuba et fristed for amerikansk mafia der de
etter hvert gikk fra produksjon av alkohol og smugling til kasinodrift,
gambling, hoteller og prostitusjon. I 1926 eide amerikanske selskaper 60 % av
den kubanske sukkerindustrien der 95 % av eksporten også gikk til USA.
I 1933 var det store konfrontasjoner mellom Machados regjering og den
politiske opposisjonen, og det hele endte med at næringsforholdene til slutt
ble så dårlige mellom Cuba og USA at USA igjen grep inn i landet. USA krevde at
Machado umiddeltbart skulle tre av som president, og Carlos Manuel de Céspedes
ble innsatt som president av amerikanerne. Mangel på aksept av en president var
satt inn av USA, i tillegg til konflikter og kaos i landet gjorde i midlertidig
at Céspedes kun ble sittende som president i 22 dager. Ledet av sersjant
Fulgencio Batista skjedde det et statskupp kalt ”sersjantopprøret” der Batista
ble stabssjef for hæren. I frykt å miste allierte på Cuba ga Batista etter og
utnevnte Ramón Grau San Martín til president. han la seg raskt på en
nasjonalistisk og sosialdemokratisk linje, noe USA likte dårlig. Blant annet
krevde han å fjerne Platt-tillegget siden det egentlig bare skulle gjelde til
1933. USAs daværende president Roosevelt nektet å godta dette og valgte derfor
å ikke anerkjenne Grau som president. Han oppfordret Cubas opposisjonelle til å
utføre et nytt statskupp, og knapt 100 dager etter at Grau ble innsatt som
president avsatte Batista presidenten og innsatte en ny president kalt Carlos
Hevía y de los Reyes. I realiteten styrte Batista presidentembetet og ble en av
USAs fremste støttespillere der han sørget for at den kubanske økonomien
ytterligere ble underlagt amerikanske interesser. I 1940 ble han Cubas
folkevalgte president og styrte landet frem til 1944 etter et mislykket valg. I
1952 utførte han igjen et statskupp og proklamerte seg selv som president.
Korrupsjon, mafia og et inntog av amerikanske turister gjorde at misnøyen økt
og økte, og Batista fikk etter hvert mange motstandere. En av dem var Fidel
Castro, en mann som skulle endre forholdet mellom USA og Cuba drastisk. 26.
Juli 1953 stod juristen Fidel Castro i spissen for det mislykkede angrepet på
Moncadafortet i Santiago de Cuba. Angrepet ga derimot inspirasjon til en voksende
revolusjonær bevegelse kalt 26. Juli- bevegelsen. I 1959 rykket Castros
geriljahær inn i Havana med hjelp fra Che Guevara, styrtet Batista og innsatte
Fidel Castro som president.
Den amerikanske presidenten Dwight Eisenhower
anerkjente offisielt den nye kubanske regjerningen etter at revolusjonen hadde
veltet Batistas regjering, men forholdet mellom USA og den nye regjerningen på
Cuba ble raskt dårligere da USA oppdaget at de ikke fikk fortsette sin
dominerende rolle i Cubas indre anliggender.
Bekymringen økte med Cubas jordbruksreformer og nasjonalisering av
amerikanskeid industri. Fidel hadde blitt kjent med bøndene under revolusjonen,
og sammen gjennomførte de en revolusjonær jordreform i 1959, samtidig som de
gjennomførte en omfattende nasjonalisering av banker, oljeraffinerier og
luksushoteller, hvor den amerikanske kapital hadde vært avgjørende. Den
amerikanske regjerningen reagerte og kalte det cubanske styret for
kommunistisk.
Deretter fulgte en lang rekke
sanksjoner mot Cuba: USA innførte en embargo eller boikott mot Cuba og stoppet
dermed blant annet importen av cubansk sukker.
Under press fra USA ble Cuba ekskludert fra OAS, en organisasjon av
amerikanske stater. I kontekst av den kalde krigen var Cubas regjering nødt til
å finne allierte og bryte isolasjonen. Cuba fant støtte hos den tidligere
Sovjetunionen.
På denne tid hadde John F. Kennedy
blitt valgt som ny amerikansk president. I hans tid opplevde USA, og særlig
eksilkubanere i USA, et ydmykende nederlag i april 1961 under den såkalte invasjonen
av Grisebukta. Dette var et mislykket forsøk på å invadere Sør-Cuba og styrte
Fidel Castros regjering med CIA-trente eksilcubanere med større fra Amerikas
forente staters regjerning. Planen ble iverksatt i april 1961, mindre enn tre
måneder etter at John F. Kennedy ble De forente staters president. De cubanske
styrkene beseiret invasjonsstyrkene i løpet av tre dager. Fidel Castro sa senere at man ikke kan
beskylde president Kennedy for invasjonen siden den var planlagt av regimet til
president Eisenhower. USA startet deretter ”Det kubanske
prosjektet”, et koordinert program bestående av politisk, psykologisk og
militær sabotasje som involverte etterretningsoperasjoner foruten også
attentatforsøk og mord på viktige politiske ledere på Cuba. Det kubanske
prosjektet innebar også ideer om å angripe mål på det amerikanske fastlandet,
kidnappe eller drepe kubanske flyktninger og deretter legge skylden på Cuba med
den hensikt å få støtte blant amerikanere for militære aksjoner mot Cuba. En rapport fra en amerikansk
etterretningskomité bekreftet senere åtte forsøk på å drepe Castro mellom 1960
og 1965.
Sovjetunionen fortsatte å kjøpe
Cubas sukker til daværende markedspriser og bakket dermed opp landets
sosialistiske kurs. Cuba ble på et vis avhengig av Sovjetunionen, og denne
avhengigheten kom til å prege Cubas utvikling på flere områder, spesielt i
forbindelse med det økonomiske, ideologiske og politiske system. Som et ledd i
den Kalde Krigen ble den sovjetiske og den cubanske regjeringen enige om å plassere
atommissiler på Cuba. I det store perspektiv var dette Sovjetunionens forsøk på
å matche USA i den kalde krigens terrorbalanse, men sett fra Havanna og Cubas
side var det for å avverge en ny amerikanskstøttet invasjon. Som et resultat
nådde spenningen mellom Cuba og USA et høydepunkt i situasjonen som senere har
blitt kalt Cubakrisen. Cubakrisen fant sted i 1962 og var mellom Sovjetunionen
og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Den mest anspente perioden
begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske
bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen. Til slutt lykkes det den amerikanske
regjering å presse Sovjetunionen til å fjerne missilene. Samtidig måtte USA trekke
tilbake sine atommissiler fra Tyrkia og Italia, og forplikte seg til å ikke
angripe Cuba. Denne krisen oppfattes som
den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle sg til en atomkrig,
men gjennom diplomati ble krig unngått. Den sovjetiske regjering fjernet dem
uten å diskutere saken med den cubanske regjering. Cuba var kun en liten brikke
i USA og Sovjets maktkamp.
Under Carter-administrasjonen fra
1977 til 1981 var det en oppmykning i forholdet, men Reagan og Bush sørget for
innskjerpelser. Dette skjedde blant
annet i form av reiserestriksjoner. I juli 2006 overførte Fidel Castro
midlertidig sine presidentplikter til sin bror, Raul Castro. 24. februar 2008
valgte den cubanske nasjonalforsamlingen Raul Castro til president. Raul innledet en forsiktig liberalisering,
umiddelbart mest iøynefallende var opphevelsen av forbudet mot bl.a. å eie
mobiltelefoner og andre forbruksartikler, samt å overnatte på hotell. Også
gjeldende ytringsfrihet og de øvrige menneskerettigheter som kubanske
myndigheter er blitt anklaget for å bryte så man en forsiktig oppmykning. Et
aktuelt spørsmål i det epokeskiftet Fidel Castros avgang innebærer, er hvordan
landet vil effektivisere økonomien uten at partiet mister grepet.
I de senere år har det vært en
oppmykning i forholdet mellom USA og Cuba ved at Obama lettet på restriksjoner
og innførte en mindre streng politikk overfor Cuba. I mars 2009 signerte USAs president Barack
Obama en lov som lettet på en del økonomiske sanksjoner overfor Cuba, i tillegg
til at den lettet på reiserestriksjonene for kubansk-amerikanere. Vedtakene
innebar en betydelig oppmykning av blokaden mot det sosialistiske landet som
hadde vart i 50 år. Presidents talsmann uttalte at presidenten gjerne vil se
større frihet for det kubanske folket. Dette er et tiltak som han kan og har
iverksatt for å bidra til at informasjonsstrømmen åpnes. Det hvite hus
oppfordret samtidig Cubas ledelse om å gjøre mer for å åpne landet. Fidel
Castro uttalte i kubanske medier at Obama administrasjon lettet noen
”avskyelige restriksjoner” på reiser for kubansk-amerikanere, men la til at
beslutningen ikke inneholdt et ord om å lette handelsblokaden mot landet.
Castro sier at Cuba ikke ønsker veldedighet, men en slutt på blokaden. Nåværende handelsrestriksjoner sier
at eksport fra USA til Cuba innenfor matindustri og medisinprodukter er tillatt
ved behørig lisens og tillatelser fra handels- og finansdepartementene. I 2008
slo viseutenriksministeren fast at den amerikanske embargo eller boikott av
Cuba ville fortsette til tross for at Fidel Castro har gått av som Cubas leder.
Som dere nå har sett, er det mye
som gjorde Cuba attraktiv for spansk kolonisering. Gullforekomster og råvarer
som sukker var særlig attraktivt, og i tillegg kunne spanjolene bruke cubanerne
som billig arbeidskraft i gruvene og på plantasjene. Når det gjelder hvordan man kan si Cuba ble
kolonisert av USA, kan man på mange måter si at USA ”koloniserte” Cuba på en
utradisjonell måte. Vanligvis forbinder man kolonisering med et land som
tydelig styrer et land over lang tid, men når det gjelder Cuba, har landet også
en historie med en del selvstyre. Likevel gjorde Platt-tillegget som ble
innført sammen med den cubanske grunnloven i 1901 at USA hadde stor politisk og
økonomisk kontroll over Cuba. Dette gjorde at USA fra begynnelsen av
1900-tallet til begynnelsen av 60-tallet en rekke gager har okkupert Cuba. I
tillegg har Cuba en historie med mange korrupte ledere der spesielt Batista
samarbeidet mye med USA for å tilrettelegge den kubanske økonomien etter
amerikanske interesser. Ved at USA da har hatt stor kontroll over cubansk
politikk og økonomi, i tillegg til at landet på mange måter har utnyttet Cubas
ressurser og arealer, kan man på mange måter si at Cuba ble kolonisert av USA.
Forholdet endret seg drastisk etter den cubanske revolusjonen som også
resulterte i at USA opprettet en embargo mot Cuba. Forholdet ble bare ble enda
verre da Cuba begynte å samarbeide med Sovjetunionen. I dag er forholdet mellom
Cuba og USA fortsatt spent, og USA har fortsatt ikke opphevet mange av handelsrestriksjonene
mot Cuba.
Kilder:
